Som så mange andre reagerte også jeg da jeg leste at Trond Giske ønsker å gjennomgå fotballforbudets vurdering (Dagbladet) av søkerbyene til et eventuelt fotball-EM. Den 107 år gamle fotballorganisasjonen er da vel selv best skikket til å avgjøre hvilke byer som øker sjansene mest for at Norge skal bli valgt foran Frankrike og Italia i kampen om EM-sirkuset, tenkte jeg.
Jeg ble også overrasket over at alle frasene fra OL-debatten virket å være borte. Vendingene «dette er op til idretten selv å bestemme» og «ikke noe politikerne skal blande seg opp i» ble gjentatt så mange ganger i løpet av våren 2007, at selv den minst sportsinteresserte her i landet bør kunne resitere dem uten nevneverdig problematikk. Giske var så overbevisende under OL-debatten, da han med største selvfølgelighet ekskluderte alle politikerne som pesten og fra å ha noen mening, at han burde fått en medalje.
Men etter å ha fått summet meg litt, så innser jeg at jeg faktisk er ganske enig med Trond Giske. Med forbehold om at det kun er snakk om å kvalitetssikre arbeidet, i det minste. Det er en fin tanke at alle landsdelene skal være representert i et sånt mesterskap, og hvis man tenker på effekten et EM vil ha på næringslivet og så videre, så er det ingen andre deler av Norge som trenger et EM mer enn Nord-Norge.
Så lenge hensynet til distriktet ikke går foran sjansene for et EM.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar