Intet nytt - men noe å være stolt av.

Som man kunne forvente, og som andre bloggere har vært inne på, så bringer den nye dokumentarfilmen om Mullah Krekar, lite nytt på bordet.

Et mer eller mindre samlet anmelderkorps slakter dokumentaren for å være mer opptatt av dramaturgi enn faktisk innhold. Storavisa The New York Times kritiserer dokumentaren for å bruke evigheter på å komme til poenget; nemmelig at Norge ikke utleverer krigsforbrytere til land som praktiserer dødsstraff. Og det er noe enhver nordmann kan være stolt av.

Nå er ikke jeg noe større fan av Mullah Krekar enn at jeg gjerne skulle sett han på et fly til langtvekkistan. Men før det foreligger garantier for at Mullah Krekar ikke vil bli utsatt for noe inhumant, så er det rett og slett umulig å sende han ut av landet. Og sånn skal det selvfølgelig være.

Jeg synes regjeringen fortjener ros for å ha integritet nok til å motstå presset fra det såkalte folkedypet om å sende Mullah Krekar ut av landet. Det krever rett og slett baller å ta upopulære avgjørelser. Spesielt for en regjering som skal inn i en valgkamp om ikke så lenge. Denne saken viser at regjeringen er i stand til å gjøre det som er rett, og at de ikke går for kortsiktig popularitet.

Og det også er noe enhver nordmann kan være stolt av.