Min frustrasjon over TV-Norge.

TV-Norge er seg selv lik. Fra høsten kommer reality-kanalen med en ny reality-serie kalt «Blanke Ark». Den skal ta for seg unge som sliter i skolen. Og med dyktige pedagoger utrusted med et skreddersydd undervisningsopplegg tilpasset hver enkelt elev, skal produsentene bak prosjektet hjelpe de skolesvake ungdommene i å ta igjen medelevene sine.

Alt høres jo i utgangspunktet veldig bra ut, hadde det ikke vært for at programmet bare føyer seg inn i rekken av dårlig kamuflerte freak-shows. Ikke at ungdommen fortjener karakteristikken «freak», naturligvis. Men er det ikke skoletapere, er det røykere. Og er det ikke folk med rusproblemer, så er det tenåringsforeldre. Gjerne med rusproblemer.

En ting er å ønske å hjelpe noen som trenger det. En annen ting er å lage underholdning av det. Sånn sett så er jeg enig med Taperforeningen (NRK) i at dette er å lage TV-underholdning av skoletapere. Det disse ungene trenger er oppfølging av skoleverket. Ikke å bli hengt ut på TV som noe de slettes ikke er; tapere.

Reklamen for serien er ikke noe bedre heller. Bilder av gråtkvalte foreldre, elever som åpner seg opp foran kameraet på soverommet foran leksene med vaklende stemme, eller avbildet ensom i et stappfullt klasserom, og forståelsesfulle programledere som snakker bekymringsfullt om hvordan elevene har blitt sviktet av øvrigheten, mens de omsorgsfullt forteller at nå skal ungene få starte med blanke ark.

Sentimentalt søppel.