Dårlig kamuflert valgkamp.

Kristian Dahlberg Hauge er ikke lite frekk når han påstår at norske myndigheter har sørget for å dumme seg loddrett ut på åpent kamera for omverdenen, på sin blogg gjengitt av adressa.no.

Ankepunktet til Kristian Dahlberg Hauge er at dokumentarfilmen får Norge til å framstå som en nasjon naive tosker som ikke innser alvoret i å ha en alvorlig farlig terrorist får gå fritt rundt i Oslos gater, samtidig som han gjør alt for å bekjempe de demokratiske frihetene han selv nyter godt av.

Han sier også at det er legitimt å stille spørsmål ved hvor sterkt norske myndigheter faktisk har forsøkt å få Krekar ut av landet.

Og ja - det er det.

Men det er ikke det at det stilles spørsmål ved hvor sterkt norske myndigheter (både venstre-regjeringer og høyre-regjeringer) har forsøkt å få Krekar ut av landet. Det Kristian Dahlberg Hauge driver med er å bevisst bygge opp under en mistanke om at de foregående regjeringene ikke har ønsket å kaste ut Mullah Krekar, i et forsøk på å trekke de foregående i tvil og bane vei for sitt eget mørkeblå-eksperiment.

Og det er noe annet. Det kalles valgkamp!

Nå er det heller ikke sånn at dokumentarfilmen som ble vist på TV2 i går bar preg av hardtslående journalistikk. Alle anmeldelsene i kjølvannet av dokumentarfilmen har kritisert den for å legge for mye vekt på trivielle småting og være mer opptatt av dramaturgi enn faktisk innhold.

Så da er det kanskje ikke så rart at Norge kan fremstå som en nasjon tosker, når dokumentarfilmen er mer opptatt av å portrettere journalistene som heltemodige frihetskjempere i stor fare, der de lusker omkring søppelbøttene på Grønland?